 |
 |
Eljudner was started by Rhafnhugr in the summer of 2003. The band created their PROMO 2003, which was containing three songs. It was released mainly through the internet, and the feedback was overwhelming. They later signed a deal with Northern Silence Production about the release of their EP Daudingekvider, which I’m holding in my hands right now. The music on this EP is mainly black metal from the early 90’s, but I would also say it contains a lot of tendencies of folk- and viking-metal. I guess this is the part which makes this release quite a unique piece; their ability to mix these two genre’s perfectly – traditional, but yet original. This is one of the few releases from new bands within this genre today, which may be considered worthy to the before-mentioned genres. I have not a bad word to say about the tracks on the album; all of them fit very well to the overall, and the release is a great composition of good riffs after good riffs. If there is one thing I should pick on, it's that some people may find the release lacking of more progressive parts. But then there’s a question if music in these veins should be that progressive after all. The overall of the EP is, as I said, really good, and I’m quite sure that we will hear a lot more from Eljudner in the near future, as this really is a promising debut. Even though all the songs fulfill each other, I have to pick out “Liivet af mig render” and “Dødsvigd” as two stunning songs! Now, let’s play it once more as we wait for more heathen tunes from Eljudner! Jan F. Lindsø Musically Eljudner still plays folk inspired black metal with links to older Aeternus and especially Hades (Almighty). Two tracks from their "Promo 2003" promotional demo made it onto "Daudingekvider" which are "Liivet af mig render" and "Der hammer og kors møtes" and this is a good choice because both tracks still haven't lost anything from its original power. So anyone into older Aeternus (especially their debut mini album "Dark sorcery") and older Hades (Almighty) (mainly their "Alone walkying" demo and their debut album "...Again shall be") will definately enjoy Eljudner. Though also people into other viking- and/or folk orientated black metal definately have to check this band out. Eljudner won't disappoint you, that's a fact. In fact I think Eljudner belongs to thé most promising bands out there and "Daudingekvider" is definately a huge proof of that! Marcel Old school Viking/Black metal in the vein of Aeternus with slow rolling choruses, foggy vocals and plenty of atmosphere. I wish the guitar sound was better though; at times it has an annoying buzzing overtone and the vocals could do with a bit more clarity too. Naglfar Seiler I Rimkold Natt (Hevn) is the strongest track with it's viking interludes and superb blastbeats whilst Der Hammer Og Kors Møtes is prominent for it's doom-like atmosphere and enchanting melodies. If songs like the aforementioned are indicative of Eljudner's potential, then watch out for them in the future. Eljudner are Norwegians, so I guess most have guessed by now that this is a black metal band, and so it is indeed. “Daudingekvider” is an EP in the typical Norwegian vein, with a slight hint of folk inspiration, not completely unlike Taake, old Vintersorg or Windir, but it’s not very dominating in the overall sound-picture. Frank Bøkseth Eljudner is a new born band from Norway. They formed back in 2003, when they released their debut three track demo CD. After two years it was the time for their first official release, which is a mini CD with six tracks and thirty minutes of total duration. As you can imagine from the country that these guys come, their music isn't so simple. Eljudner plays a mixture of folk and black metal with great ideas and well worked compositions. The thing that impressed me, besides the music of course is that Eljudner use their mother language in the lyrics and this gives another atmosphere in the whole result from them. And besides that they are a black metal band, Eljudner did a very good work in the production and the sound, which is really good for this kind of music. Spotted in the whole release you will hear also some narrations too. Generally i believe that Eljudner had combined perfectly all the things that they want it and they released a very good piece of black metal stuff. I will expect from them to release a full length album to see how they will react in this but i am sure they will not have a problem. Check them out. Antonis Maglaras At nearly half an hour in length, this EP by Eljudner contains enough material to justify its existence as the starting point for these Norwegians' career. Described as Viking metal, Eljudner's music does indeed capture the kind of melodies usually associated with the genre, both guitar-wise and in their occasional use of clean chants. They follow a more stripped-down, guitar-based approach in contrast with the more bombastic, keyboard-laden Viking metal bands, and this option works very well for them. Eljudner tend to retain a pensive mood for the most part, but the MCD is not without its odd blastbeat, which is made more effective by the sparsity of its utilization. The music isn't usually terribly busy or complex; the band succeed in stringing a few good passages together on some occasions, although at times they can fall into some less remarkable sequences as well. While not brimming with originality, _Daudingekvider_ has enough character and mood to keep me interested and looking forward to a full-length album. Pedro Azevedo This black metal debut comes from Norwegian band Eljudner. It's a 6-song MCD which adequately showcases the talent of this young band. In fact, this is some of the best black metal I've heard all year! The lyrics are written in Norwegian, but there is a noticeable Viking influence in the song themes. The vocals are a painfully throaty screech. Musically it's more folk-influenced and subtly majestic without overshadowing the grim/darkness of the album. The production is perfect for their music, not overproduced at all, but you can hear every exhilarating riff distinctly. And the riffs are darkly melodic, sometimes cutting to cleaner passages, still containing the sharp black metal guitar tone. The opening track "Liivet Af Mig Render" immediately hooked me with it's icy guitars and the intriguingly melodic riff change at the chorus. Vanir and Rhafnhugr's differring guitar tones complement each other well when layered together and when harmonizing, and the guitarwork is just brilliant. I hear a little bit of a classic black metal influence in some of the songs, but mostly their sound is unique to them. There's something more than the usual underground black metal appeal to this release, something very creative, striking, and unrepressed. This wouldn't be the same with the usual commercial black-metal additions of keyboards and gimmicks… this is exactly what it needs to be. And I can't wait to hear a full-length. Lady Enslain Eljudner approaches from the mighty Norway. This band, based on 4 demons, released this 6 tracks album under the sign of Norther Silence records. Eljudner follows the oldschool path of black metal, but with some additional influences. Some song parts sounds really epic or even folkish. It seems that Otyg and Manegarm also influenced this band, but I want to add, that there are no keyboards or any other instruments except guitar, drums and grim vocals! Anyhow, Daudingekvider sounds really misantrhopic and atmospheric, and that mid tempo sound can charm everyone. Maybe I will be wrong, but it seems that Eljudner deals with ancient , viking ideas and does not deal with any realigion. I am very proud to have such album in my hands and write review about it! Eljudner is definitely one of the most promising todays Norwegian bands! By mixing Manegarm and Otyg riffs with Burzum primitive sound they got really great and unique result! Daudingekvider is definitely a must-have! Contact the band at eljudner@gmail.com Veles Metal Underground Webzine Jeune groupe (deux ans d’existence à peine !) formé d’inconnus de la scène mais pourtant inspirés, Eljudner fait partie de ceux fiers de leurs racines. Et c‘est un label allemand qui va leur permettre de se faire connaître, après un Ep autoproduit et bien accueilli par la critique. Dans la lignée d’Enslaved, voire de Satyricon (old), leur musique puise dans les origines du black metal et les paroles en norvégien font naturellement référence à la mythologie nordique. Musicalement, les 6 titres de ce « Daudingekvider » ne sont pas rythmés à 200 à l’heure, mais jouent plutôt sur les mid-tempo, alliant ainsi force et « sagesse ». Les riffs de guitares sonnent tour à tour mélancoliques, folk, ou guerriers. Et l’ambiance est là ! Norvégien, Eljudner l’est complètement ; mais ce groupe souhaite visiblement se démarquer des « grands » des années ’90 pour proposer une vision plus personnelle, quoique très crue et sans fioritures de l’Art noir. L’artwork, lui, est ultra-traditionnel avec ses tons sombres, mais explicite. Avis aux amateurs de metal et de culture scandinave ! Fred Suite à l’excellent promo 2003 mis à disposition en libre téléchargement sur internet jusqu’à il y a encore quelques mois, Eljudner revient cette année avec ce premier mini-cd intitulé «Daudingekvider» d’une durée avoisinant les 30 minutes, signé sur le label allemand Northern Silence. Premier constat : la production a été nettement améliorée. Bien sûr elle manque encore un peu de puissance mais je chipote un peu. Ceux qui avaient apprécié le promo ne seront pas déçus, le groupe propose six morceaux tout à fait dans la continuité de ce dernier. Ils ont même réenregistré pour l’occasion deux des compos déjà présentes dans leur démo à savoir «Liivet af mig render» et «Der hammer og kors møtes» et certaines imperfections dues à une production plus faiblarde à l’époque ont été ici corrigées en commençant par la voix, devenue bien plus audible que sur le promo. Cette voix toujours bien caverneuse et plus puissante s’accompagne de vocaux clairs sur quelques titres. Retravaillés, les morceaux ont gagné en intensité et l’aspect épique n’en est que plus renforcé. Les nouveaux titres sont pour la plupart dans la même veine que ceux du promo. On leur reprochera tout de même la répétitivité de certains passages, il serait bon que le groupe diversifie un peu l’ensemble. Le plus souvent mid-tempo (à part peut-être « Svartgaldr » et sa rythmique plus enlevée), les morceaux s’articulent autour de riffs lourds, accrocheurs, des mélodies épiques invitant l’auditeur à l’évasion (écoutez «Naglfar seiler i rimkold natt» et son ambiance fière et guerrière par exemple !). Ce mini-cd laisse augurer un avenir prometteur pour Eljudner si ils gardent cette verve épique tout en diversifiant leurs compositions et améliorent leur son. En attendant le feeling est bel et bien présent et je vous invite à vous procurer au plus vite ce «Daudingekvider». Amateurs d’Aeternus période «Dark Sorcery», ou bien de Kampfar, Eljudner sans être non plus une redite des précédents est fait pour vous. Prima release ufficiale per questa band norvegese, che consiste in un mini di circa 30 minuti. Sei pezzi di black metal freddo e glaciale, con quegli influssi folk che donano il giusto pizzico di epicità al tutto. Si sente il background della propria terra natale, un sound sporco e grezzo ma che unisce al proprio tormento quel innato feeling paganeggiante tipico delle terre del Nord. Alcuni riff “incazzosi” sono veramente di ottima fattura, e donano la giusta carica “anthemica” intermezzando le parti più atmosferiche, nelle quale emerge il lato più emozionale della band. Le vocals sono abbastanza standard per questo tipo di black, ma comunque gelide e taglienti al punto giusto. Blindevil Eljudner è un gruppo norvegese la cui formazione risale all'estate del 2005, da un'idea di Rhafnhugr. Ispirato dal black metal norvegese dei primi anni 90, l'artista scrisse dei brani che nel 2003 portarono alla realizzazione di un promo. A quel tempo i membri erano Vanir alla voce, Rhafnhugr alle chitarre, Skogskjelv al basso e Arnis alla batteria. Quella testimonianza fu recensita molto bene così che decisero di realizzare un 7" con l'etichetta tedesca Northern Silence Productions. Le cose andarono poi diversamente, infatti il 7" mutò in MCD e Arnis lasciò la formazione prima che la sua registrazione fosse completata. Dopo qualche mese di inattività, un nuovo membro, Sadist, registrò la batteria aprendo così nuovi orizzonti! Garzaroth1348 Fast muss man Northern-Silence-Chef Norghash unterstellen, er würde seine Bands casten. Alle Welt heult sich die Augen entzündet über den ach-so-offensichtlichen Mangel an guten Nachwuchsbands aus, die noch wissen was sie tun und nicht nur dem schnellen Ruhm im kleinen Kreis hinterher komponieren, und das noch mehr schlecht als recht. Zugegeben ist der deutsche Sprachraum nicht das beste Pflaster dafür, zumindest nicht derzeit und nicht in dem Ausmaß, in dem man sich das wünschen würde. Trotzdem gibt es diese Bands noch, aber man muss sich schon fragen, wo die alle auf einmal herkommen und warum so viele davon bei Northern Silence landen. Eljudner, wie fast zu erahnen Norweger, sind ein weiteres gutes Beispiel dafür, dass man lediglich im Herzen tragen muss, was man spielen möchte, um ehrlich zu klingen. Alboin Epischer Viking Metal erwartet uns auf vorliegender Mini-CD (zumindest nimmt der Rezensent an, dass es sich um eine solche handelt, immerhin bewegt sich die Spielzeit unter der 30-Minuten-Marke) des norwegischen Vierergespanns Eljudner. „Daudingekvider“ bietet beinahe durchgehend sechs schleppend respektive hymnisch-gemäßigt voranschreitende Hymnen an die nordische Sagenwelt, genretypisch unterbrochen von Intermezzi, in welchen einer Erzählstimme oder klaren Akustikgitarren ein Forum eingeräumt wird. Gesangstechnisch geben dich die Norweger betont rau und kratzig, können in der Rezitation durch den recht eintönigen Klag der Vocals jedoch nicht immer überzeugen. Was man hingegen nicht von der Musik behaupten kann: Eine roh dahinsägende Leadgitarre erhält gleichberechtigte Unterstützung von einer fabulierenden und epische Melodien fabrizierenden Rhythmusaxt, was „Daudingekvider“ jene nötige Hymnenhaftigkeit verleiht, die in diesem Genre unabdingbar ist. Auffällig an manchen Songs – oder dem Klang der Gitarren in selbigen – ist eine Verwandschaft der Songs zu frühen Einherjer beziehungsweise Dimmu Borgir: Tracks wie das vorliegendes Werk beschließende „Gardmillon“ erinnern dezent an eine Mischung aus „Aurora Boralis“ der einstigen Viking-Könige Einherjer oder an das geniale „Stormblast“-Werk der Dimmus. Dennoch, und das muss hier betont werden, kopieren Eljudner nicht einfach den Stil dieser beiden Kapellen, vielmehr finden sich Versatzstücke der augenscheinlichen Vorbilder behutsam in den ansonsten recht eigenständigen Sound eingeflechtet, was „Daudingekvider“ zu einer interessanten Entdeckungsreise durch das norwegische Viking Metal-Genre macht. Kein Meisterwerk aber ein durchaus überzeugendes Produkt hymnischen Viking Metals aus Norwegen. Björn Springorum Ich hatte eine Vision. Überflüssig zu erwähnen, dass Eljudners Erstwerk meinen Geiste dorthin führte. In der genauen Schnittmenge zwischen Kampfar, Hades und Satyricon’s „Shadowthrone“ vollbringen Eljundner das schiere Wunder alle Stärken ihrer Reminiszenzen in sich zu vereinigen. Sie atmen denselben Geist und schaffen es die unglaubliche Macht dieser Musik auf doch ganz eigenem Wege wieder zu beleben. Kein’ Makel kennt dies Werk, nur den, dass die Pfade, die es beschreitet schon ähnlich von anderen begangen worden. Vor langer Zeit. 6.5 von 7 Lone Wolf Winter Endlich wieder eine Veröffentlichung, die die Auseinandersetzung mit ihr belohnt. War ich nach den ersten Hördurchläufen drauf und dran die CD in den Tiefen meiner chaotischen Räumlichkeiten verschwinden zu lassen, hat sich meine Position deutlich geändert. An und für sich hängt mir der so genannte Pagan Black Metal in 90% zum Hals raus. Aber Eljudner haben es geschafft, zumindest was ihr Album betrifft, meine Meinung zu ändern. Zwar brauchen ihre Stücke eine gewisse Zeit, bis sie zünden, aber wenn sie zünden, tun sie dies umso besser. Nach einer längeren Anlaufszeit fesselt mich schon das Eröffnungslied "Liivet af mig render". Griffige Riffs in Verbindung mit garstigem Gesang, im Wechsel mit chorähnlichen Passagen wirken stimmig und schlüssig. Vor allem "Svartgaldr" treibt den Hörer unnachgiebig mit seinem prägnanten Riff zur Raserei. Bei geschlossenen Augen sieht man förmlich zwei Heere aufeinander zustürmen. Das anschliessende "Der hammer og kors motes" besticht hingegen durch seine Langsamkeit. Dadurch erhält die Komposition allerdings eine majestätische, erhabene Atmosphäre, welche den Hörer regelrecht ehrfürchtig inne halten lässt. Um es kurz zu machen: keine innovative, aber qualitativ höherwertige, ordentlich produzierte Veröffentlichung. Alexander 2003 gegründet, existieren ELJUDNER noch nicht sehr lange und veröffentlichen nun mit „Daudingekvider“ nach einer Promo im Gründungsjahr ihre erste Mini CD. Der auf dieser Scheibe dargebotene Viking Metal erinnert immer wieder an Gruppen wie Thyrfing, ohne jedoch an deren Klasse heranzureichen. Nok en gang dukker det opp et nytt norsk black metal-band så og si fra intet. Eljudner har base på Lillehammer, og historien rundt bandet kan du lese et annet sted i bladet. Her og nå konsentrerer vi oss om musikken, for den er knakende god. Bandet har gått for et tidlig nittitallssound og har lykkes svært godt med det. Det handler om grim black metal, relativt mid-tempo, med et sterkt innslag av folklore i både musikk og tekster. Sistnevnte fremføres selvsagt på norsk, og gjør sitt til at man får denne spesielle og særegne gruen innover seg. Jeg tenker litt tidlig Windir når jeg hører platen, men Eljudner er langt fra noen kloning av Sogndølene. "Daudingekvider" er blitt en EP det lukter svidd av, dette bandet kommer til å nå langt, sanne mine ord. Bjørn Nørsterud ”Daudingekvider” er den første offisielle utgivelsen fra Eljudner. Med en lovende promo i bagasjen var jeg veldig spent på hva kvartetten kunne komme opp med, og jeg slo fort fast at jeg likte det jeg hørte. Førsteopplaget er forøvrig på 1000 eksemplarer, hvis det skulle være av interesse for noen. ”Daudingekvider” består av 6 spor, hvorav to av dem var å finne på bandets promo fra 2003. Låtene det gjelder er ”Liivet af mig render” og ”Der hammer og kors møtes”. Det er med andre ord bare 4 nye spor for dere som fra før av har stiftet bekjentskap med Eljudner. Stilen er for øvrig den samme, så det er ingen overraskelser i vente hvis du allerede kjente til bandet. Når man skal beskrive Eljudner dukker nøkkelord som melodi, mørke og undergrunn opp. De relativt lange låtene har alle basis i mørke, dystre og til en viss grad folkepregede melodier. Det å komme opp med gode melodier er slett ikke enkelt, men Eljudners styrke ligger nettopp her. De er av typen som lett fester seg i toppetasjen slik at du alltid sitter igjen med noe etter å ha hørt på ”Daudingekvider”. Dette gjelder imponerende nok for alle 6 sporene. Bandet veksler mellom å la den ene gitaren være melodistyrende, eller at de i samspill tryller frem godsakene. Uansett fenger det godt. Akkompagnert av mye dystert vokalarbeid, det være seg ren eller black, låter det stemningsfullt som bare det. Undergrunnsånden hviler også sterkt over produktet. Akkurat det er ikke nødvendigvis positivt, men Eljudner kler det. Her er det ikke noe jåleri eller forsøk på å tilnærme seg trender og den slags faenskap. Alle band sier de står 100 % inne for musikken, men i Eljudners tilfelle er jeg helt sikker på at dette også er korrekt. Det er denne typen musikk Rhafnhugr og co brenner for. Positivt er det også at det ikke er så fryktelig mange band som driver med denne typen ekstremmetall. Eljudner blir av den grunn et friskt pust i scenen. Skal jeg trekke fram noe negativt må det være at skiva ikke fortsetter å vokse. Jeg likte godt det jeg hørte allerede ved første anledning, og jeg liker det like godt etter den tiende runden i cd-spilleren. De virkelige perlene i samlinga mi er skiver som vokser nesten i det uendelige. Deilig grumsete undergrunnsmystikk fra Eljudner. Kan bandet fortsette å vokse tro eller har man nådd toppen her? Det blir spennende å se. For de som liker undergrunnsmetal med flotte melodier og mørk stemning er det bare å kjøpe. 7`ern her er sterk. Steinar Selstø Debut-EP-en til norske Eljudner blir kun trykt i tusen eksemplarer og utkommer på en tysk undergrunnsetikett. Foreløpig er det like greit, for Lillehammer-kvartetten har lang vei å gå. Stilistisk opererer de innenfor den folkemusikalske black metallen. Produksjonen er kledelig putrid, mens det skorter på låter. Et sted må man dog begynne, og Eljudner skal ikke avspises før de har fått noen flere år på baken. Geir Larsen Eljudner presenterer med EPn "Daudingekvider" vikingmetall alla Kampfar. Og det er ikke noen dårlig skive gutta har skrapet sammen, med melodier som fint glir inn i sjangeren ved hjelp av vikingsoundet i melodiene og bruken av vokal - black og clean. Eljudner kjører for øvrig den mer strippede linjen av vikingmetallen og utelater masse bruk av synth, og det fungerer. Musikken er på ingen måte komplisert, ei heller orginalt og eget - men har en linje gjennom alle låtene som fenger og tilsynelatende får rockefoten til å vokne. "Daudingekvider" fikk meg til å bli mer nysgjerrig på hva bandet kan presentere på et fullt album, og ser fremover mot det. Om gutta får til litt orginalitet inn i sin type stil, kan dette bli svært så lovende. Christer Eljunder gav for to år siden ut en demo med tre låter, hvorav to av dem også befinner seg på denne EPen. Jeg skrev i min omtale av demoen at dette bandet kommer til å overta viking-tronen her til lands. Denne EPen styrker bare påstanden min. Selv om ikke alt klaffer her, blir nok Eljudner allemannseie hos viking/folk-fantastene i metallscenen snart. EP´n åpner med Liivet Af Mig Render, som også var høydepunktet på demoen fra 2003. Det meste stemmer på dette sporet, og partiet som inntrer ca. 1:43 er innertier. Den andre låten som og var å finne på demoen klaffer og veldig bra her, og sammen med de 4 nye låtene blir dette en bra EP. Selv om Eljudner ikke finner opp noe hjul, greier de å trille det utfor en interessant bakke, og følger etter det Enslaved gjorde i starten, hvis en glemmer debuten. Det Eljudner treffer mest på er flotte melodier, og noen veldig fortreffelige overganger og partier. Eneste ankepunktet jeg sitter igjen med, som og er bare et lite ett, er at vokalen kanskje blir litt standard? Bra at det varieres mellom ren og grim, men kanskje noe eksperimentering på denne fronten hadde hjulpet bandet enda mer mot sin egen greier. De som liker gammel Enslaved kan kjøpe denne, sporenstreks. Gnombob Dette er tydeligvis Eljudners første offisielle release, foruten en promo(2003) som fikk mye positive tilbakemeldinger. Selv har jeg ikke hørt den, så dette er mitt første møte med dette norske viking/ black metal bandet. 5 av 6 poeng Ole
|